TILSYNELATENDE
USYNLIG
Janine Magelssen stiller ut i New York
Janine Magelssen viser små, hvite objekter montert på vegg
i møte med tegninger i sparkel rett på vegg. Objektene
er tredimensjonale, men formet og montert av en tegners skarpe sans
for linjen og møtet mellom hvite flater. Hun forteller at utgangspunktet
for hennes kunstnerskap var tegning, som i denne utstillingen viser
seg i veggobjektenes kontur, dybde, profiler og skyggespill, (og naturligvis
mellomrommene!) en lek med flyktige linjer som er en viktig del av arbeidet.
En liten uregelmessighet gjør at veggen rundt blir aktivisert,
at vi ønsker å inkludere den i fortellingen, dens arr og
ujevnheter blir også til tegn.
Tekst av Ingun Bøhn
i Tegnerforbundets tidskrift NUMMER 80, 2009
OMRÅDE
Katalogtekst av Henning L. Mortensen til utstilling område/zone
i Galleri Semmingsen, Oslo, 2008
Janine Magelssens objekter formidler en fysisk erfaring, på samme
måte som lyd, vann og vind virker på sansene våre.
Kroppen vet det, men ordene rekker ikke helt frem. Denne tilstanden
handler arbeidene hennes om. Du puster, de puster; et fysisk nærvær.
Den tyske maleren Gerhard Richter har sagt at abstrakt kunst synliggjør
en realitet som vi hverken kan se eller beskrive, men som vi likevel
må erkjenne eksisterer.
MER...
Når tomhet rommer mening
- en introduksjon til Janine Magelssens kunst, 2006
Janicke Iversen, Kunsthistoriker
I den norske dramatikeren Jon Fosses teaterstykker er det i mellomrommene,
i dialogens opphold der stillheten og tomheten råder, at det reelle
og meningsbærende ligger skjult. Det som ikke sies er ofte det
viktigste. I Janine Magelssens arbeider finner man en tilsvarende interesse
for mellomrommet, dette sjiktet som ligger mellom det konkrete og abstrakte,
der håndfast forståelse erstattes med intuisjon og sanselighet
i kunstopplevelsen.
white noise, Kunstbanken, Hedmark Kunstnersenter,
19.01 – 20.02.2007
Camilla Eeg, Kunstteoretiker
Janine Magelssens veggobjekter (som nettopp er hvite former mot hvit
vegg) står i skjæringspunktet mellom form og ikke form,
eller mellom det synlige og det usynlige. Objektene utstråler
en sanselig varhet som gjør at jeg som betrakter får lyst
til å berøre de myke overflatene og synke inn i dem.
Magelssens objekter er hvite former og flater som nærmest trer
ut av veggen, nesten som gjenferd. Bildene har lineære avtrykk
i overflaten som om noe har ligget på dem lenge, over tid og skapt
spor. På denne måten står verkene i et spenningsforhold
mellom det materielle og det forgjengelige, mellom det som er og det
som har vært. De har en sterk tilstedeværelse samtidig som
de ikke roper om oppmerksomhet. Nærmest lydløst er de bare
der - tilstede i rommet - og bærer vitnesbyrd om noe som tilsynelatende
har hendt.
mer...
